Digital Preservation Services (DPS)
DPS (Digital Preservation Services) refererer til Nasjonalbibliotekets tjenester for bevaring av digitalt kulturarvmateriale. Med digitalt kulturarvmateriale menes både digitalisert og «digitalt født» materiale. Det omfatter både materiale som er underlagt pliktavleveringsloven, digitalt innhold som anses å være en del av nasjonal kulturarv, og materiale som på andre måter anses å være digitalt bevaringsverdig. DPS er basert på OAIS-modellen.
Hvem kan bruke DPS
DPS er offentlig tilgjengelig, men tilgang krever en bevaringsavtale med Nasjonalbiblioteket. Hvordan avtaler og roller styrer tilgang, er beskrevet under Tilgangskontroll.
Hva DPS gjør
DPS bruker et offentlig API både for innlevering og utlevering av informasjon. Systemet tar imot informasjonspakker (SIP-er), validerer dem og lagrer data og metadata på en sikker måte. Systemet tilbyr utlevering av informasjonspakker (DIP-er) gjennom det samme API-et. All tilgang og bruk styres av rollebasert tilgangskontroll knyttet til bevaringsavtaler.
Slik fungerer DPS beskriver tjenestene DPS består av.
Forstå DPS
Disse sidene forklarer konsepter, ansvarsområder og hvordan DPS fungerer:
Bruke DPS
Trinnvise veiledninger for produsenter og konsumenter:
Referanse
Spesifikasjoner og API-referanse: